1 år siden kreftdiagnosen i dag.

I dag 25.november er det akkurat ett år siden min verden falt i grus.. etter mange prøver, MR, ultralyd osv, så satt legen på Brystdiagnostisk Senter på Fredrikstad Sykehus foran meg og sa:
Desverre så er det en ondartet svulst. 
Jeg trodde nesten ikke hva jeg hørte.. og spurte legen:
Har jeg kreft? 
Ja, nikket han og jeg braste ut i gråt. Tenkte på Ingeborg som da var 2 år, snart 3 år som skulle miste mamman sin. 

Husker lite fra den 1 timers lange kjøreturen hjem. Husker jeg måtte stoppe bilen flere ganger for å slippe gråten til som pressa på, men kom meg da heldigvis hjem. 

Dette var fredagen til 1. adventshelga med nissetog, julegrantenning, adventskos og pepperkakehuspynting med min skjønne lille skatt. 

Den helgen var ikke lett å nyte, men gjorde alt jeg "måtte" for å skape gode minner for min ille datter.. for alt jeg gjorde den adventshelga gjorde jeg for siste gang (trodde jeg).

Gråt meg i søvn hver kveld og klemte skatten min helt inntil meg når jeg la meg og sovna sånn. For jeg ville ha henne så nært meg jeg kunne, så lenge jeg kunne.

Heldigvis slapp jeg vente så lenge på operasjonen. Jeg spurte legen når han gav meg den vonde beskjeden om det ble operasjon raskt.
Og jeg tenkte ut fra hvordan media omtalte ventetiden til kreftpasienter på den tiden at "raskt i helsevesenet" ville være et par tre mnd.. 

Ja, svarte han. Vi har ikke tid nå på tirsdag, men tror vi har mulighet neste tirsdag. Men vent litt så skal jeg undersøke det. Så gikk han ut av kontoret og kom tilbake ikke så lenge etterpå og sa: Vi har tid nå på tirsdag! 

Gjett om jeg ble glad! Slapp å vente så lenge med kreften i kroppen min. Var ekkelt å vite at jeg hadde en ondartet svulst i kroppen min.. kreft...

Selv om jeg måtte vente i bare 4 dager er det de 4 værste, vondeste, tyngste og fæleste dagene jeg har hatt i hele mitt liv. Hadde en sånn sorg for at Ingeborg ikke ville huske meg for hun var (er) jo så lita.. 

Men nå kan jeg sitter her på dagen ett år etter i takknemlighet for at jeg ut fra 1-års kontrollen skal være kreftfri. Etter ett år i helvete med 2 operasjoner, 8 cellegiftkurer og 25 strålinger er det så sinnsykt godt å vite at jeg skal få være her for Ingeborg i mange mange år til. Vi skal pynte mange mange pepperkakehus mange 1. søndager i advent!! Jeg skal gå i mange nissetog med skatten min og ha mange koselige adventer sammen med henne.

Har vært veldig emosjonell hele denne helga, mange følelser har kommet opp igjen og sånn vil det vel være i mange år framover akkurat denne datoen og i dagene i forkant. Så nå er jeg så takknemlig for at jeg har fått den behandlingen jeg har fått, selv om det har vært et rent helvete. Men det var så utrolig verd det!

Ble et mye lenger status enn jeg hadde tenkt å skrive. Om noen leser hele eller ikke er ikke så farlig. Jeg har fått satt ord på mange tanker og følelser og det gjorde godt. 

Jeg vet jeg ikke kan rope at jeg er helt frisk før om 5 år. Men enn så lenge nyter jeg livet med verdens skjønneste Ingeborg og knasker Tamoxifen (anti hormontabletter jeg må spise i 5 år) med glede og prøver så godt jeg kan å ikke klage på bivirkningene av den.. for jeg lever tross alt! Jeg er her!

c",)